5 Økonomi
I 2017 har Austevoll kommune hatt driftsinntekter på kr 427,9 millionar og driftsutgifter (inkludert avskrivingar) på kr 412,7 millionar. Brutto driftsresultat ble kr 15,2 millionar, eller 3,5% av driftsinntektene. Kommunen har ein relativt god inntekt frå skatt, 142,9% av landsgjennomsnittet. Skatteinntekta korrigert for inntektsutjamning blei kr 7,5 millionar høgare enn budsjett. Frie inntekter pr. innbyggar ble kr 65 097, mens gjennomsnitt for landet utan Oslo ble kr 53 601. Netto driftsresultat ble kr 10,6 millionar i 2017, og dette utgjør 2,48% av driftsinntektene. Anbefalt måltal for netto driftsresultat er minimum 1,75%. Rekneskap for 2017 visar eit rekneskapsmessig mindreforbruk på kr 5,2 millionar. Det har vore god budsjettkontroll i 2017. Likevel er det nokre områdar med noko meirforbruk. Dette gjeld reinhald, skuleskyss, barnehage og lovpålagte helse tenester.
Kommunen sine midlar er fordelt forholdsmessig på desse områda i 2017: Oppvekst 43%, Helse og omsorg 30%, Utvikling og forvaltning 10%, Administrasjon og kyrkja 10% og Finansiering 7 %.
I 2017 har kommunen gjort investeringar for kr 144 millionar. Investeringane er hovudsakleg knytt til Austevoll helsehus, Austevollbadet, omsorgsbustadar på Prestaneset og fiskerihavn på Salthella.
Kommunen har per 31.12.2017 kr 504 millionar i langsiktig lånegjeld, og dette tilsvarer 118% av inntektene. I 2017 ble det tatt opp nye lån på til saman kr 82,5 millionar og det ble betalt avdrag med kr 15,3 millionar. Lånegjelda utgjør kr 87 851 pr. innbyggar, gjennomsnitt for landet utan Oslo er kr 78 172. I økonomiplan perioden er det lagt opp til nye låneopptak noe som vil føre til at driftsrekneskapen blir belasta med meir renter og avdrag. Ved utgangen av året var 58% av den langsiktige lånegjelda sikra med fastrente.
5.7 Noter
Note 1
Rekneskapsprinsipp, vurderingsreglar og organisering (jfr. KRS 6)
Kommunerekneskapen er finansielt orientert, og skal vise alle økonomiske midlar som er tilgjengelege i året, og bruken av desse. Inntekter og utgifter skal tidsmessig plasserast i det året som følgjer av anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet betyr at alle kjente utgifter, utbetalingar, inntekter og innbetalingar i året som vedkjem kommunen si verksemd skal gå fram av drifts- eller investeringsrekneskapen i året enten dei er betalt eller ikkje.
Rekneskapen er avlagt i henhold til Kommuneloven § 48, rekneskapsforskrift § 7 og god kommunal rekneskapsskikk, herunder kommunale rekneskapsstandarder (KRS) utgjeve av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS).
Avskrivingar blir vist som ein årleg kostnad som fylgje av forbruk av aktiverte driftsmidlar. Avskrivingar påverkar kommunen sitt brutto driftsresultat, men blir ført mot motpost slik at kommunen sitt netto driftsresultat ikkje blir påverka. Årlege avdrag på lån påverkar derimot netto driftsresultat etter gjeldande rekneskapsreglar.
Klassifisering og verdivurdering av anleggsmidlar, omløpsmidlar og gjeld.
I balanserekneskapen er anleggsmidlar definert som eigedelar bestemt til varig eige eller bruk for kommunen. Andre eigedelar er omløpsmidlar. Anleggsmidlar med avgrensa levetid blir saldo-avskrive over anleggsmiddelet si levetid. Avskrivinga startar året etter at anleggsmiddelet er kjøpt eller teke i bruk. Avskrivingsperioden er i tråd med §8 i forskrift om årsrekneskap og årsmelding. Anleggsmidlar er vurdert til anskaffingskost etter frådrag for akkumulerte avskrivningar. Omløpsmidlar er oppført i balansen med verkeleg verdi. Uteståande fordringar er vurdert til pålydande etter frådrag for konstaterte tap og generell tapsavsetning på forventa tap. Dersom kommunen eig aksjar i eit selskap av andre grunnar enn avkastning, er desse aksjane klassifisert som anleggsmidlar. Kommunen følgjer KRS nr. 4 som gjeld avgrensning mellom drifts- og investeringsrekneskapen. Standarden er viktig for skiljet mellom vedlikehald og påkostning i høve til anleggsmiddel. Langsiktig gjeld er knytta til formål i kommunelovas § 50. Kommunen har i tillegg likviditetslån. Annan gjeld er kortsiktig gjeld.
Organisering av kommunen si verksemd
Den samla verksemda til kommunen er organisert innanfor kommunen sin ordinære organisasjon, med unnatak av vatn, avløp, renovasjon, barnehagedriftog pleie- og omsorgstenester. Vatn og avløp er organisert gjennom eige selskap, Austevoll Vatn og Avløp BA, mens renovasjon er organisert gjennom interkommunalt selskap Sunnhordland Interkommunale Miljøverk. Barnehagetenesta er eit tilbod gjennom private barnehagar. Frå 1 juni 2013 vart pleie- og omsorgstenestene overteke av Aleris Omsorg etter konkurranseutsetjing.
Note 2 Endring i arbeidskapital (F § 5 nr 1)
Allle tal i heile 1000
Note 3 Pensjon (F § 5 nr 2)
Generelt om pensjonsordningene i kommunen
Kommunen har kollektive pensjonsforsikringer for sine ansatte i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Forsikringer som tidligere ble levert av Vital er overført KLP i 2014.
Ansatte som er i kommunens tjeneste ved fylte 62 år har også rett til avtalefestet pensjon (AFP) etter bestemte regler. AFP for 62-64 år er ikke fullt forsikringsmessig dekket.
Regnskapsføring av pensjon
Etter § 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet med tilbakeføring igjen over de neste 10 årene.
Bestemmelsene innbærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som hhv anleggsmidler og langsiktig gjeld.
Alle påløpte pensjonsforpliktelser er ikke med i regnskapet
Etter gjeldende lov og forskrift for kommunalt regnskap skal alle påløpte betalingsforpliktelser (utgifter) utgiftsføres når forpliktelsen påløper, dvs i dette tilfelle når den ansatte arbeider, og ikke på det tidspunkt den ansatte har gått av med pensjon. Påløpt pensjonsforpliktelse som vedrører kommunens egenandel for medarbeidere som tar ut AFP fra fylte 62 og fram til fylte 65 år, skulle ha blitt klassifisert som langsiktig gjeldsforpliktelse. Dette er imidlertid ikke kommunal regnskapspraksis, slik at regnskapet kun er belastet med den egenandelen som faktisk er innkrevd i regnskapsåret.
Nærmere om regnskapstallene alle tall i hele 1000
1) Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse er også en langsiktig forpliktelse.
Fra og med regnskapsåret 2011 er ikke-resultatført estimatavvik tatt inn i pensjonsmidler og pensjonsforpliktelse, med motpost på kapitalkontoen.