Vil du bli skjønnsmedlem?
No kan du melde di interesse innan 15.04.2024
Publisert 28.02.2024 11.22
Sist endra 06.03.2024 12.06
Innan 15. oktober 2024 skal Vestland fylkeskommune velje skjønnsmedlemmar for perioden åra 2025-2028. Valet av skjønnsmedlemmar blir gjort etter tilråding frå alle kommunestyra i Vestland fylkeskommune.
Dette er viktige verv og det er ei tillitserklæring å bli vald til eit slikt verv.
Det vil bli føretatt vandelskontroll av dei som melder si interesse.
Trykk på denne lenkja for å melde di interesse og fylle ut skjema
Det er eit rettsprinsipp at ein skal bli dømt av sine likemenn. Det tilseier at skjønnsmedlemmane bør representere mangfaldet i befolkninga.
Skjønnsmedlemmar kan karakteriserast som ein type sakkunnige skjønnsmedlemmar. Dei deltar både i tingretten, jordskifteretten og lagmannsretten i rettsleg skjønn og overskjønn (skjønn i lagmannsretten). Slike skjønn er ein form for rettargang der føremålet som regel er å fastslå verdien av eller rettar knytt til fast eigedom. Skjønn brukast mest i samband med ekspropriasjon og når områder blir verna etter lov om biologisk mangfald. Skjønn kan også brukast i samband med erstatning etter naturskade.
Det skal alltid vere med fleire skjønnsmedlemmar enn fagdommarar når det skal treffast ei skjønsavgjersle.
Det er ønskeleg med skjønnsmedlemmar som har kompetanse innan desse felta
- Landbruk
- Skogbruk
- Arealplanleggar
- Eigedomsutviklar
- Entreprenør
- Arkitekt
- Meklar
- Takstmann
- Revisor/økonom
- Fast eigedom
- Reindrift
- Anna
Sjølv om det er eit ønske om eit mangfald av skjønnsmedlemmar, stiller domstollova visse krav til kven som kan veljast til skjønnsmedlem. Skal du bli skjønnsmedlem må du vere over 21 år ved starten av valperioden, som startar 01.01.2025. Det er ingen øvre aldersgrense for skjønnsmedlemmar. Du må ha røysterett og vere valbar til kommunestyret. Du må vere norsk eller nordisk statsborgar eller vere folkeregisteret som busett i Norge dei siste tre åra. Det er også et vilkår at du snakkar og forstår norsk.
Desse kan ikkje veljast til skjønnsmedlemmar:
- Personar som er idømt fengsel utan vilkår i meir enn eitt år, forvaring, tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, er varig utelukka frå vervet som skjønnsmedlemmar.
- Personar som er idømt fengsel utan vilkår i inntil eitt år er utelukka i 15 år, rekna frå når dommen blei rettskraftig.
- Personar som er idømt fengselsstraff med vilkår, uansett straffa si lengde er utelukka i 10 år, rekna frå når dommen blei rettskraftig.
- Personar som har fått bøtestraff for lovbrot med en strafferamme på meir enn eitt år vert utelukka i 10 år. Dette reknast frå då bota blei vedtatt eller dommen blei rettskraftig. Forenkla førelegg omfattast ikkje.
- Personar som har fått påtalefråfall med vilkår og domsutsetjing, dersom det straffbare forholdet har ei strafferamme på meir enn eitt år. Utelating gjeld i 10 år (domsutsetjing betyr at retten har avsagt dom på straffeskuld, men har unnlate å bli dømt til straff).
- Personar som er idømt samfunnsstraff blir utelukka i 15 år. Tidspunktet blir rekna frå då dommen blei rettskraftig viss den subsidiære fengselsstraffa er mindre enn eitt år.
- Personar som er idømt en subsidiær fengselsstraff på meir enn eitt år, er utelukka for alltid.
Nokre yrkesgrupper kan ikkje veljast:
- stortingsrepresentantar og vararepresentantar
- statssekretærar, statsrådane sin personlege politiske rådgjevar og tilsette ved statsministeren sitt kontor
- fylkesmenn og assisterande fylkesmenn
- utnemnte og konstituerte dommarar og tilsette ved domstolane
- tilsette i påtalemyndigheitene, politiet og kriminalomsorga
- tilsette i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen (inkludert styret)
- tilsette og studentar ved Politihøgskulen og Fengselsskulen
- praktiserande advokatar og advokatfullmektig
- kommunen sin administrasjonssjef og kommunale tenestemenn som tar direkte del i førebuinga eller gjennomføringa av valet
Det er domstolen sjølv som plukkar ut skjønnsmedlemmar til den enkelte sak. Derfor kan nokon risikere å stå på lista over skjønnsmedlemmar i ein heil periode og aldri bli trekt ut. Nokre blir plukka ut fleire gonger.
Skjønnsmedlemmar som flyttar til ei anna fylkeskommune skal melde frå til fylkesmannen om å bli sletta frå utvalet.
Fritak frå verv i løpet av en valperioden:
Du kan søke Vestland fylkeskommune om varig fritak frå vervet som meddommar, dersom du ikkje lenger er i stand til å handtere vervet som skjønnsmedlem, for eksempel grunna sjukdom.
Du må ikkje spørje arbeidsgjevar før du melder di interesse som skjønnsmedlem. Å vere skjønnsmedlem er ei samfunnsplikt.
Ja, det er dei same reglane som gjeld uansett om du arbeider i privat eller offentleg sektor.
Blir du trekt i løn av arbeidsgjevar, har du krav på å få tapet dekka. Du må legge fram attest frå arbeidsgjevar som klart viser kva beløp som skal trekkast. Den som får lønn frå arbeidsgjevar får ikkje noko særskilt godtgjersle. Det er andre reglar for studentar, pensjonistar og arbeidsledige.
Sjølvstendige næringsdrivande får dekka tapt arbeidsforteneste, normalt rekna ut etter gjennomsnittleg dagstap.
Du har krav på skyssgodtgjersle etter staten sitt regulativ. Regelen er å få dekka utgifter til rutegåande transportmiddel.
Informasjon om godtgjersle for skjønnsmedlemmar